Apnea deles inn i flere disipliner, etter hvor mye utstyr utøverne bruker og hva de prøver på. Vil de svømme lengst mulig, dypest mulig, eller være under vann så lang tid som mulig?
Så lenge som mulig
Den mest grunnleggende disiplinen er statisk apnea. Da ligger utøveren med ansiktet ned i vann, og hele kroppen i ro. Kunsten er å klare å minimere kroppens indre aktivitet gjennom konsentrasjon, og beholde den mentale og fysiske roen mens kroppen sender stadig sterkere signaler om pustebehov. Mens statisk apnea handler om tid, handler dynamisk apnea om tilbakelagt distanse. I dynamisk apnea svømmer utøveren horisontalt under overflaten, med eller uten svømmeføtter, og forsøker å ha en best mulig framdrift med lavest mulig forbrenning av oksygen. Statisk og dynamisk apnea gjøres som regel i svømmebasseng.
Så dypt som mulig
Apnea i havet, handler om dybde. Et tau strekker seg fra ei bøye i overflaten, til et blylodd ti, tjue eller femti meter dypere. Dykkeren følger tauet ned, til en dybde hun har bestemt seg for på forhånd. Der snur hun og svømmer rolig oppover igjen. På vei opp møtes hun av en sikkerhetsdykker, som blir med de siste kritiske meterne til overflaten.
Å føle havets ro
Apnea krever både fysisk og mental trening. Apnea er å dykke ned i “det store blå”, og bare være alene med havet. Det er en spesiell opplevelse. Det arrangeres konkurranser og noteres rekorder i apnea, men de fleste utøverne er mer opptatt av sin egen prestasjon og tilstedeværelse i dypet.
I Trondheim fridykkerklubb er vi mange som er interessert i apnea. Vi har planer om å utdanne apnea-instruktører, og utvikle apneamiljøet videre.