Ved den litt søvnige spa-destinasjonen Montregrotto Terme, ikke langt unna Venezia, åpnet i 2014 verdens dypeste basseng, Y40. Siden da har et opphold her stått høyt på ønskelista til mange fridykkere. Vi i Trondheim fridykkerklubb er så heldige å ha en venn som gjerne ville ta oss med på tur hit, apnea-instruktør Arve Gravningen fra Norges Dykkeforbund og fridykker.com.
Fra Iskalde Norge til nesten like kalde Italia
Foto: Yaman Umuroğlu
Tidlig torsdag 1. mars forlot vi Trondheim på vinterens kaldeste dag. Det ble noe venting i Frankfurt på et fly ble forsinket av snøstorm i Venezia, men sent på kvelden var vi på plass i Hotel Millepini. Hotellet er et godt gammelt spa-hotell med ypperlig servering, vegg i vegg med Y40. Hotellet har sine egne bassenger også, og disse ble benyttet for basseng-prøvene som måtte unnagjøres for å sertifisere Yaman og Marthe før første tur i Y40.
Y40 – Dyp glede
Y40 er helt ulikt alle basseng vi har sett. For å komme inn til garderobene må man gjennom bassenget i en glasstunnel som skjærer gjennom det på seks meters dybde. Bassenget har en liten, veldig dyp del, men på dybder ned mot ti-femten meter er det masse plass og muligheter for å ha det gøy. Her er det for eksempel grotter en kan svømme inn i, om en ikke er for mørkredd, og en Maria-statue, om det er det en trenger for å finne den nødvendige roen. Y40 har også et lite plaskeområde, og da vi ankom var det faktisk babysvømming her – i verdens dypeste basseng. Her var det også alle mulige slags leketøy en kunne låne: Alt fra de nyeste fridykkerbrillene (hektometer), som vi fikk testet på dypet, til de nyeste karbonfinnene, monofinner, og undervanns-skutere. Vannet kommer fra en varm kilde og holder behagelige 32 C. Y40 har mottoet “deep joy”, veldig passende for et slikt lekeland for dykkere.
How low can you go?
Arve hadde booket to økter i den dype delen á halvannen time både på fredag og lørdag. Noen av øktene hadde vi i praksis hele bassenget for oss selv, andre var det ganske så fullt. Men stort sett fikk vi den nødvendige roen til å forsøke oss på dypet med god tid til å øve på avansert utligning. Dette, og ikke bunnplata, viste seg å bli det som satte den effektive nedre grensen for de fleste av oss. Det er en spesiell opplevelse å dykke ned til 30 meter og kunne ta seg en god tid til å kjenne på trykket og gjøre litt tungegymnastikk for å prøve nye utligningstriks, for så å gå rolig opp til overflaten med all verdens tid til overs. Men dypdykking tar på, så mellom øktene satte vi for det meste apatiske i baren på bassenget og supet grønnsaksjuice og speidet etter dykke-celebriteter. Og etter middag var alle som én klare for drømmeland.
Deco-stopp i Venezia
Da siste bassengøkt på lørdag var avsluttet hoppet hele gruppen rett i en taxi til Venezia for dekompresjon før flyet på søndag ettermiddag. På pizzarestaurant ble det utvekslet gode dykkehistorier og tekniske tips og triks. Yaman fikk fortalt litt om sine erfaringer fra sin gamle klubb i Tyrkia, og også litt om lungepakking, mens Jan Petter bestilte to pizzaer og demonstrerte teknikken bak magepakking. Søndags morgen ble brukt til avslapping og litt turisme i Venezia, og etter en sen frokost satte vi snuten hjemover.
Vi håper på nye muligheter snart igjen
Hit vil vi tilbake! Det er konklusjonen etter denne turen. Arve Gravningen er heldigvis ikke fremmed for tanken. Tusen takk til ham for å ha satt opp en supert program for oss, og takk til Guillaume Nery som ikke hadde noe imot å småprate bittelitt med oss, og bli med på gruppebildet.
