Fridykking midtvinters er bra på mange måter, selv om det kan være noe kaldt. Blant annet sies det at kamskjellene er best på vinteren, da de har lagt seg opp et energilager som skal holde gjennom hele vinteren. I januar la to av våre medlemmer ut på tur, en erfaren kamskjelldykker og en som var på sin første reis. Her er kamskjelljomfruens beretning;
Ryktene. Sannbunnen. Synet av grenseløse mengder av perfekte sirkler tegnet i sannet som alien artwork. I 100-vis av feite kamskjell der bare ventede på å bli plukket….Og da gjerne fra overflata da! Vi kjenner alle den drømmen ikke sant?!
Mindre kunne naturligvis gjøre det da Forkvinnen og padawaen fra Danmark stevnet ut en lørdag sent i Januar 2017 med et ørliten håp om en kamskjellmiddag. Været var på vores side med + 1,1 grader lett overskyet og flau vind 1,9 m/s fra nord. Etter en periode med nokså stille vær var også håpet om bra sikt under overflata intakt. Vi ankom til den hemmelige lokasjonen på Lysøya, hvor vi hadde mulighet for å skifte til våtdrakta i en deilig varm dusj – ikke at det hadde noe å si – vi er vel av viking æt! Men fysj så herlig altså!
Ringen i sanden
Vannet var rolig, bare små forsiktige skvulp i fjæra og umiddelbart etter det velkjente kuldesjokk på kinnene var forsvunnet var en ting sikkert. Sikten var absurd – bra! Fra overflata i hvert fall 15 m – nok mer lidt lengere nede. På det andre neddykket – mens forkvinnen bakset med sin nye harpun – så jeg den. Ringen i sannet. De små fimrehår som likner på en sol. Der var et kamskjell. Glede. Eufori. Jeg viste den stolt til forkvinnen.
Drømmer blir til virkelighet
Vi svømmet i en liten bukt og snart skulle virkeligheten overgå drømmene. Jeg dykket ned mot en flekk av sann sirka 12m nede og dèr! Ringer. MANGE RINGER! Fikk med meg 4 til overflata og jublet. Et par dykk mer og fangstnettet bulket en smule. Forkvinnen eksplorerte de grunne partier i bukten, og sa at jeg måtte komme og se lengere inne. Hæ? På grunna? Jeg beveget meg innover skråningen mot grunna og så ringer. Overalt. Forkvinnen og jeg «dykket» nå på 1,5 – 2 meters dyp og plukket skjell. Grådighet er en av de 7 dødssynder, og vi måtte passe os for ikke at utfordre akkurat den synden. Forkvinnen hadde formanet om at grådige flaskedykkere har måtte overlate sjelen sin til Kong Neptun på grunn av for tunge fangstnett.
Men vi fylte fangstnettene likevel! På svømmeturen hjemover blev forkvinnen plutselig så lettsvømmende. Noe var galt. Det ene fangstnett hadde dratt av bøyen og lå nå hjelpeløst på om lag 3-4 meters dyp. Og det var tungt å dra opp. Umulig faktisk. Snodige løsninger med fangstliner og trisser måtte iverksettes for å heve skatten, og det lykkes! Tungt var det å dra fangsten hjemad, men vi ble møtt av varm kaffe og kake til de tomme energireserver.
Tid for ettertanke
3 timers magi i sjøen og et 3-sifret antall kamskjell var punktumet for denne, under normale omstendigheter, lidt kjedelige lørdag i Januar. Det eneste som gjensto nå var å spørre seg selv – hvorfor gjør jeg ikke dette mye mer….
Nå jo – og 4 timers sløying….